- Øvinger side 166
- Øvinger side 172–173
- Øvinger side 179–181
- Øvinger side 186–187
- Øvinger side 196–199
- Øvinger side 204
- Øvinger side 213
- Øvinger side 223–228
- TEST DEG SELV side 166
- TEST DEG SELV side 172
- TEST DEG SELV side 179
- TEST DEG SELV side 186
- TEST DEG SELV side 196
- TEST DEG SELV side 203
- TEST DEG SELV side 208
- TEST DEG SELV side 213
- TEST DEG SELV side 223
TEST DEG SELV side 172
- Hva menes med skyldregelen i erstatningsretten?
Den ulovfestede skyldregelen er en regel om erstatningsansvar for den som opptrer uforsvarlig, og påfører skade på personer eller ting. Regelen omtales også som en regel om subjektivt erstatningsansvar. Det er gjort nærmere rede for dette ansvaret i svaret på spørsmål 2, side 166.
- Hva heter skyldregelen på latinsk?
Skyldregelen kalles også «culparegelen». Culpa betyr skyld på latin. Regelen stammer fra romersk rett der juristene formulerte det slik: «Uten skyld, intet ansvar».
- Hvilke momenter kan være vurderingstema i en skyldvurdering?
I romersk erstatningsrett ble det utviklet en tenkt person som ble kalt «bonus pater familias», noe som betyr «den gode, aktsomme familiefar». Når det skulle vurderes om en person hadde handlet uaktsomt ble hans handling sammenliknet med hva bonus pater familias ville gjort i skadevolderens sted. Uaktsomhet (culpa) ble konstatert hvis bonus pater ikke ville gjort som skadevolderen.
I praksis spør man først om en skadevolder har brutt lov, forskrifter eller andre skrevne regler. Bonus pater familias bryter ikke regler. Det blir også spurt om det foreligger brudd på uskrevne regler. Et annet vurderingsmoment er om skadevolderen burde sett risikoen på forhånd. Bonus pater familias tenker seg godt om før han gjør noe som er risikabelt.
Det er også et moment om handlingen er gjort på et livsområde der skadepotensialet er stort. Sammenlikningen med den god, aktsomme familiefaren må modifiseres. Man kan for eksempel ikke sammenligne barn og ungdoms handlinger med godt voksne og aktsomme familiefedre. Derfor må aktsomhetsvurderingen skje i lys av alder og utvikling.